Lukten av sjø og saltvann

I Åsbygda, der jeg vokste opp, var det langt til havet. Mitt første sjøbad hadde jeg i fjæra utenfor Mandal som 16-åring. Jeg hadde stukket av på ferie med en kjæreste helt uten tillatelse i heimen. Kanskje var det forventningen om «konfirmasjonen» som ventet meg da jeg kom hjem som farget opplevelsen av mitt første dypp i salt vann. Jeg syntes det luktet litt råttent av sjøvannet.

Jeg ble «konfirmert», men uten at det hjalp nevneverdig. Hangen til frihet ble bare ennå sterkere. Jeg hadde fått smaken på luft under vingene. Etter hvert ble det dykking, seilbåt og omsider kajakk. Og lukten av sjø, den er blitt et synonym med frihetsfølelse. Når jeg padler på flat svulmende sjø blir den følelsen ekstra sterk. Da lukter sjø og saltvann av eventyr. I det eventyret har jeg kongefølelsen.

Lett, lett, lett…..og lett

Mannskapet på SAKTERUTA er på treningsleir i Kroatia. To økter med lett padling hver dag i lett farvann, med lette tak og lett bekledning. Poenget er å trene inn teknikk som er lettest mulig for kroppen.

Om 1 ½ måned fortsetter ferden fra der den sluttet sist, i Tjeldsundet. SAKTERUTA sjøsettes der den ble trukket opp. Jeg lærte noe på ferden i fjor. Det skal brukes til å forbedre turen i år. Jeg har tatt inn over meg at kroppen ikke er et uslitelig maskineri. I hovedsak er det fire forbedringer i år:

  1. Padle så lett teknisk som jeg evner å lære meg
  2. Tilbake til REAL turmat slik at jeg får nok mat raskt nok og lett nok
  3. Sørge for nok hvile og restitusjon, så jeg føler meg lett og fin i kroppen.
  4. Ennå lettere lastet kajakk

Sidemuskelen som brast i fjor er helet, men ei skulder har vært litt kranglete i vinter. Likevel, med kyndig veiledning fra Angelita og Marte på NIMI blir jeg bedre og bedre for hver dag. Det begynner å krible forventningsfullt i kroppen nå.

Fortsettelse følger

Det er noe med Tjeldsundet og meg. En høstmørk novembernatt for noen år siden grunnstøtte jeg der. I år fikk jeg motortrøbbel. Det var kroppen som spjæra i fjæra.  Neste år, Tjeldsundet, kommer jeg “fryktelig” tilbake. Turen mot Russland er nemlig ikke over. SAKTERUTA har bare gått i opplag for en stund.

Det gikk altså ikke helt som tenkt, men hva gjør vel det. Da er det jo bare å gjøre noe som ikke var tenkt. Det finnes flere av de tankene som ikke er tenkt enn av de som er tenkt. Altså åpner mulighetene seg. Og når sant skal sies, denne turen har vært så full av inntrykk, glede og mestringsrus at det å spre turen over to år øker verdien av eventyret. For et eventyr har det vært!

Her jeg nå sitter hjemme på Solemskogen med en katt i hver armkrok, gleder jeg meg allerede til å komme tilbake til folket, naturen og opplevelsene i nord. Takk til alle dere som har kommet med begeistrede tilrop og støttende hender. Det er i møtet med dere at eventyret ble så stort og flott! Vi sees til sommeren.

 

Randi Skaug
Kaptein SAKTERUTA

Utenkte tanker

Det er ikke alt som går som tenkt. Det åpner for et hav av muligheter, for da er det i grunnen bare å finne på noe som ikke var tenkt. Der er jeg nå.

Sakteruta skulle gått for egen maskin, men maskinen har havarert. Så i natt sto Sakteruta pent fortøyd i Hurtigruta sin mage og i morges ruslet vi ut sammen i Hammerfest. Hun har fått hjul og jeg er passe hjulbeint. Vi er et fint par på land også.

Rett utenfor Hammerfest ligger naturreservatet Seiland – en skikkelig perle. Der finnes det fine røyevann. En kort padletur over dit kan jeg klare. Det er lange etapper og store kryssinger som er utenfor rekkevidde. Telt, mat og fiskestang har jeg med. Så nå går jeg i sportsbutikken og får meg noen røyesluker. Har aldri fått røye på kroken før. Men kanskje skapes fiskehistorie i dag?

Og forresten, jeg synfarte Lopphavet fra brua på Hurtigruta i natt. Det blir fint å padle der når jeg er klar for det – uansett om det blir i år eller neste år.

Randi Skaug
Kaptein SAKTERUTA