HEFTIG – men BEGEISTRET

HEFTIG - men BEGEISTRETDe store bølgene – det var det jeg fryktet før SAKTERUTA satte ut. Og nå, på slutten av tredje sesong langs kysten kom de. Ikke snikende innpå, ikke tassende, men rett på sak som en ekte finnmarking. Vi satte ut fra Hamningberg på fjære sjø om morgenen. Inne i vika var det rolig, men vi så hvordan han brøt utpå. Persvika like utenfor var avtalt som plan B om det skulle bli for hardt. Det var spådd nordvestlig frisk bris eller liten kuling. Medstrøm og vind i ryggen. Vi visste det kom til å bli usedvanlig friskt. Vinden skjøv oss ut av vika. Før vi rakk å plystre pløyde kajakkene gjennom vannet så det fosset om baugen. Foran oss lå et viltert bølgelandskap. Bak oss bygde båer seg opp. De buldret før de kom og løftet oss mot himmelen. Den var blå. Sola skinte. Det var steikende varmt, og ingen pause i sikte. -Går det greit, roper Sala fra min venstre side. Han ser ut til å ha steinkontroll. Kajakken min suste videre nedover på en surf. Jeg kunne svart kjempefint. Jeg kunne svart greit. Jeg presser ut et JA. Dette er storhavspadling. Tre meters bølger. Vannsprut i trynet. Surfebølger som truer med å presse kajakken på tvers. Støttetak og parering. Det er ikke tid for dype samtaler, men det kommer et og annet stønn og bannord når kajakken gjør egne stunt. Etter hvert finner jeg rytmen og innstillingen i hodet. Jeg trekker opp et smil og tenker “Kom bølge, så skal vi to danse”. Den dansen ble heftig og lang. Han er en uberegnelig og utholden dansepartner han nordvesten. Rundt Blodskytodden – heretter kalt Blodslitodden – reiser bølgene seg til et støvelhav. Vi går lenger utpå for å unngå de verste brottene inn mot land. Jeg vet ikke om det hjalp. Men jeg vet at det går an å konsentrere seg intenst i mer enn en skoletime når man må. Tre timer heftig salsa ble avrundet med kraftige surfebølger inn mot land og inn i le bak Kavringen, der Ragni kaster seg ned på bakken og kysser en stein. – Jeg var glad du padla tett opptil meg, sier jeg til Brian. -Det var fordi jeg tenkte du kunne redde meg, gliser han. Det var øyne som gnistret og sjeler som glødet da vi steg i land. Ingen av oss hadde padlet slikt hav over så lang tid før. Nå har vi gjort det. Det var heftig, men vi var vilt begeistret. Da vi var vel i havn. P.S. Vi har ingen bilder fra denne overfarten. Det er nok med å holde seg flytende under slike forhold.