N71.11.111

20130802_203544 (Custom)Det er sjelden SAKTERUTA har en streng seilingsplan, men 2.
august var det klokka som bestemte.  Det var blitt finregnet på tidevannsstrømmen rundt Knivskjelodden, Norges aller nordligste punkt. Nordkapp med sine dramatiske klipper stupende rett i sjøen var det vi ventet å se når vi rundet odden.

Vi var spente og oppildnet. Å runde Knivskjelodden i kajakk er ikke hverdagskost. Barentshavet står rett inn og området er kjent for rotsjø og ubestemmelige understrømmer. Gutta på Redningsskøyta i Havøysund hadde fått en bekymret mine da vi var innom og hentet litt erfaring og råd.

Fra Havøysund er det to dagers padling til kappet er runda. Værmeldinga var god. På Måsøyfjorden sank temperaturen drastisk og helt uvarslet. Kapteinen padlet med sine nye tovavotter for første gang, og på Måsøy måtte Brynje Arctic-dressen på kroppen. Det dro seg til med lave tåkeskyer. Kanskje var godværet likevel over. Planen var å gå til Gjesvær eller i beste fall Tunes.

På Gjesvær sto sola opp bak stappene og skinte rosa mot himmelen. Lengst mot nord var horisonten farget gul. I fjæra innenfor ønsket en flokk reinsdyr oss velkommen. Dette var ikke et sted å forlate. Dessuten trengte vi mat – mye mat. Planen var nå å gå til Tunes på slutten av neste stigende tidevann, for deretter å hvile og spise oss opp på Tunes mens vi ventet på neste medstrøm.

En ny flokk reinsdyr ønsket oss velkommen på Tunes etter to timer rolig padling på havdønninger neste dag. Det var vanskelig å tro at dette padleføret kunne vare helt rundt til Skarsvåg på andre sida av Nordkapp. Det er bare ikke slik været er her oppe. Vi kunne snarere vente å få et vær som ristet kajakkene og slengte dem rundt som vevre jomfruer i vilter dans med en svartøyd farende fant.

Klokka 20 var tiden inne. Det kilte i magen da vi dro kajakkene ut i vannet på korallstranda på Tunes. Tenk at her har folk bodd, helt ytterst i havgapet. Og så vakkert et sted!  Framfor gikk Knivkjelodden ned i havet. Om en times padling ville vi være der. Men det var minst 15 kilometer til vi kunne komme i land. Klippene er kvasse, bratte og uinntagelige.

Det var medstrøm og ingen vind. Kajakkene pløyde raskt gjennom vannet. Ragni smilte fra øre til øre. Randi lo. Flokker med lundefugl for hastig forbi. Vi red på dønningene som i en behagelig dans.  “71.11.111”  ropte jeg til Ragni og trykket Merk på GPS-en. Toppen av Norge, nå var vi der. Men Ragni hadde fått øye på noe annet. En svart staur stakk opp av vannet tredve meter foran oss. “Kval” ropte hun. “En enslig spekkhoggerhann – havets ulv……. fy f……!”

Det tok litt tid før vi fikk øye på Nordkapp.

Randi Skaug
Kaptein SAKTERUTA