Sjeldne anledninger og usedvanlige folk

Sjeldne anledninger og usedvanlige folkBrynilden og det beryktede Lopphavet lå rett foran bauen. Ikke noe havstykke på turen har jeg fått fler advarsler mot og av folk som har greie på det.  I dag lå det paddeflatt. “Ja,vi runder Brynilden”, nikket vi alle tre bekreftende til hverandre. Det var overstyrmann Ragni, byssegutten Jarle og kapteinen selv som var på  broa da beslutningen ble tatt. En sånn anledning kommer sjelden. Allerede samme natt skulle det blåse opp. Det var snart natt, selv om det ikke er så lett å se her nord hvor midnattssola fortsatt lyser.

Kajakkene pløyde seg gjennom vannet og uten tanke for grensekontroll kløyvde de seg inn i Finnmark fylke. “Ffff…” lød det i vannet ved siden av oss. Det var ingen toller, det var en vågehval. For en velkomst! Vi trodde ikke det kunne bli bedre. Det ble det.

Kl 00.00 anløp SAKTERUTA Andsnes havn, helt uanmeldt. I løpet av minutter ble vi møtt av innbyggerne og deres usedvanlige gjestfrihet. Det startet med teltplass og fortsatte med mat, husly, Cafė Svingen og hjelp og guiding og så bortetter til vi holdt på å bli sittende cognacfast.

SAKTERUTA har nå lagt bak seg Nordland og Troms fylke. Ikke ett gærnt ord om nordlendinger og “tromser’ – jeg er  forelsket i hele nordlendingssjela – men finnmarkingen har vist seg. Det er usedvanlige folk.

Nå bærer det mot Norges nordligste punkt.

Randi Skaug
Kaptein SAKTERUTA