Den veien høna blåser…

Egentlig skulle jeg sitte i kajakk nå. Jeg sitter på en stol.

Under den store vide himmelen skulle jeg padle tak for tak mot nord. Jeg sitter inne under tak. Ute er det sommer.

– Hvor lang tid tar det, spurt jeg legen jeg rekonvaleserer hos. Det var konstatert en muskel-skjelettfraktur. Tror det er det samme som muskelbrist. Kjennes som vondt i sida – ikke forenlig med kajakkpadling. Da jeg først spjæra i fjæra, var jeg var glad det skjedde et sted nær folk.

– Fra noen dager til noen uker, smilte legen. Han er  forelska østlending. Forelska i nord. Og så la han til med glimt i øyet: -Det går nok den veien høna blåser….!

Javisst, gjør det det! Jeg sitter her på UNN Harstad sykehus og har det som plommen i tørt gress. Kan ikke bli tatt bedre vare på. Litt avspasering var det kroppen trengte og nå får jeg det. Her i kantina er det Festspillkonsert. En vakker stemme synger :

Summertime and the livin’  is easy
Fish are jumpin’
And the cotton is high…
..so hush little baby, don’t you cry.
……..

One of these mornings you gonna rise up singin’.
Yes, you’ll spread your wings and you take to the sky.
But till that morning, there is nothing can harm you….

Det går den veien høna blåser…. Jeg er forelska jeg også. I nord! Og det er DEN veien høna blåser. Når tida er inne….

Randi Skaug
Kg bo hosaptein SAKTERUTA