To stemmer – mange ansikter

Dagen var ny. Vinden var frisk fra nord. Jeg strakte ut tommelen, men bilene kjørte forbi. Pussig – uten kajakk blir jeg ingen, noen eller hvemsomhelst, tenkte jeg og begynte å gå langs veien mot Lødingen. En eldre kar i en gammel HiAce hadde et sete å avse til slutt. – Helt til Russland i kajakk, måpte han og la til at det var et stykke igjen før han overlot meg til meg selv i veikanten etter å ha pekt ut veien til Losstasjonen. Den ligger på en haug med utsikt over Vestfjorden og Tjeldsundet. Jeg gikk inn og søkte råd om ruta videre.

– Her ville jeg tatt Hurtigruta, sa losen. Vi var kommet til Lopphavet. Det er ingen spøk. Fjordene på kartet ble plutselig så store, mye større, lengre og dypere enn før. Jeg kjente jeg trengte mat.

Forskjellen på optimisten og pessimisten er magefyllet. Med full mage kan jeg bli til en angrepsvillig tiger, med tom mage til en skremt sau. Det brekte da faktisk her akkurat nå. Var det der meg?

Vinden fortsatte. Den økte. Skulle jeg bli, skulle jeg dra? Var på minussida. Har krysset Vestfjorden. Det tok krefter. Har fått høre at Gråmann er borte. Lille kattepusen min borte? Det gjorde meg trist og på gråten. Padle på gråten er en dårlig deal. Jeg ble.

Det ble frisk bris. Eller var det kuling? En varm dusj hadde vært bra. Jeg gikk til gjestehavna. Det var kveld, alle bobiltyskerne hadde dusjet før meg og vannet var kaldt. Det var akkurat det jeg trengte. Noe å bryne meg på. Ansiktet vrengte seg i grimase. Jeg ble stående foran speilet og skjære grimaser. Det naive trynet. Det forbausa uttrykket. Det lure glimtet. Skrik!! Det arrogante oppsynet. Det lattermilde. Den fresende tigeren……

Latterdøra slo seg opp. Kvelden lysnet. Søvnen kom og tok meg. Til frokostkaffen fikk jeg en FB-melding fra padleren Paul Olai-Olssen: Jeg tenkte på deg i helga. Sjøen lå stille rundt Loppa – et helt herlig sted, du har mye å glede deg til.

To karer med to ulike stemmer. Jeg skal beholde dem begge i hodet. Ansiktsuttrykket er opp til meg. Har valgt tigeren i dag!

Gråmann kommer nok til rette når han har utrettet det unge hannkatter skal. Og jeg kommer til Russland! Kajakk o’hoi!

Randi Skaug
Kaptein SAKTERUTA