Da Birger viste raritetene sine

Stedet var Onøy. En ubrukt søndag lå brakk og ventet. Kulingen var blåst bort, men det var på tide å bevise at SAKTERUTA klarer landligge også unde gode padleforhold. Vi spjåket oss ut med kameraer og vindjakker som om var vi japanske turister, beinte opp til vegen, slang ut tommelen og fikk haik med første og beste og muligens eneste bil akkurat derfra akkurat nå i dag. Han skulle tilfeldigvis til samme sted som oss. Til Lurøy.
Der traff vi Birger, men først traff vi Malin og Skjalg i deres egen renessansehage med blodbøk, hund og katt. Og jammen bød de ikke på vafler og kaffe. Og det var bra, for det var ikke gjort i en håndvending å se alt Birger kunne vise fram. Ikke var han skåren for tungebandet heller. Å gå en runde på Lurøy Kystmuseum med Birger er noe du skal unne deg, men ikke på tom mage. Da går du glipp av mang en latterkule og et ualminnelig interessant museum.
Se bare på noen av disse raritetene, som Kystlaget på Lurøy (vi mistenker at Birger har brukt både sine fiskernever og sitt brennende engasjement for å få både museet og den imponerende samlinga i stand):

Hele Norges telefonkatalog anno 1915

Sil laget av jurskinn

Her har det strømmet sterke dråper