Jag vil tacka Otto….

-Du skal ikke ha en knyttneve i magen, du skal ha sommerfugler, skrev Otto Inge Molvær i en e-post til meg i vinter. Han hadde padlet hele Norges kyst og jeg hadde spurt han til råds. Det var ikke lenge siden et ufrivillig velt med kajakk i vinterkaldt havann utenfor Lydhusstranda og jeg kjente frykten forsøkte å ete meg opp innenfra. Jeg installerte sommerfuglene umiddelbart. Det var lett. De blafret med lette vinger og fikk blodet til å bruse og ikke lenger stivne.

– Bli med, skrev jeg tilbake.

Otto kom. Fra første åretak var han med. Skipslege, skipsfotograf, skipperens mentor, skipsskald, skipets navigatør og en kvitrende blid morgenfugl på dekk – at en altmuligmann var mønstret på ble fort helt  klart. Jeg har lært så mange triks og fått så mye kunnskap som både vil være nyttig og verken hjelper for annet enn humøret. Visste du forresten at York kommer fra det norske ordet jordrik. Otto er ordrik. Ikke ett av alle ordene han øste ut var kjedelig. Jeg har ledd og jeg har lært.

I går mønstret Otto av. – Du er modig, som tok med en ukjent 73-åring på padletur, kommenterte han den siste kvelden der vi satt i kveldssol bortenfor Petter Dass sin gård på Alstadhaug.  Men det var da ikke modig, bare bittelitt ergerlig at jeg ikke en eneste gang klarte å padle  fra ham. Men jeg har fortsatt noen kilometer igjen å øve på. Kanskje jeg holder bedre følge med min nye venn neste gang vi er på tur.

Takk, Otto! Du har gitt starten på denne turen et eventyrlig skjær.