Skapnordlendinger har vist seg

Bak oss kom en stor blå båt. Fra kajakkperspektiv var den som et uhyre. Den hadde kurs rett mot Otto Inge. -Pass deg, ropte jeg. Det kommer en svæææær båt rett bak deg. Otto lot seg ikke affisere. Han oppførste seg slik man kan forvente av en kommandør. Men om litt padlet han nå litt ut av veien. Jeg tenkte at når jeg kommer til Finnmark har nok jeg også fått

en slik ro. Da hørte vi noen som ropte med blid god stemme : – Vil dere ha kaffe?

Mannskapet på Gedenius stoppet inntil oss og serverte rykende fersk kaffe over skutesida. Utrolig herlig! Og det viser at det finnes skapnordlendinger i Trøndelag. Eller…kanskje folk rett og slett er akkurat like trivelige her? Alt vi har opplevd hittil tyder i grunnen på det. Etter kaffen kom godfølelsen. Nå kjenner jeg at jeg har lagt forberedelsene bak meg og turen har for alvor begynt.