Category Archives: Featured Posts

Hvor lang er en dag?

– Kan du av og til skrive om hvor lange dagsetapper du padler, hva du spiser, etc, spurte en av SAKTERUTAs faste fan på Facebook.
Klart jeg kan! Det hersker egne mål for tid og rom på SAKTERUTA. Distanse regnes i pekefinger med knoke. Det tilsvarer 3 nM eller muligens 1 time under greie forhold. Dagen starter ved fjære sjø. Den slutter når kapteinen blir trøtt, men aldri i rom sjø. Når noe oppstår så oppstår det straks. Det handler oftest om bølger, vind og andre havgående fartøy. Et par ganger har det handlet om hval.
Padling på mitt nivå er gjennomførbart i et lagspill med naturen og kun da. Forleden dag da jeg lå inneblåst og regnvåt på ei steinalderstrand ble det kun et par timer padling. Den siste halvtimen slukte alle mine krefter. Det var Real turmat på menyen i byssa den dagen. Den var djevelsk god! Det kjentes som en lang dag.
I går hadde jeg to økter. En svett etappe på et par timer opp Nesstraumen for full maskin i en kamp mot tida. Jeg måtte være framme før tidevannet snudde. I Nesstraumen fosser vannet ut og inn med en kraft som overgår mine skippernarmer.

Lader ALLE batterier

Sol-det er strålende sol! Til tross for hyggelig middagsinvitasjon i Helnessund og filmen på Kjerringøy handelssted som jeg har gledet meg til å se, så er det ingen ting som slår en hviledag på Mjelde. Det ville rett og slett være feil, helt feil, totalt og skjemmende feil å padle rett forbi dette stedet.

– Vi plukker opp en del kajakkpadlere, vi, sa instruktør Skogland da jeg møtte ham på den første kaia etter Bodø i går. Jeg valgte å avbryte etter 20 minutter padling. Det stemte ikke. Skogland er dykkeinstruktør og var på trening med brannvesenet.

Jeg på min side var en sliten padler. Snart en måned underveis. Mange store øyeblikk og eventyrlige opplevelser. Er kommet til over 170 gode øyeblikk nå. Det rev i kroppen og rumlet i magen. Etter tre timer søvn på brygga dro jeg sakte videre med vind i ryggen og trygg følelse i kroppen. Litt stolt var jeg også. Jeg hadde tatt en Nansen – det største mot er motet til å snu i tide.
Bølgene førte meg til Mjelde, stranda som Terje Nilsen synger så vakkert om. Jeg skjønner ham godt. Mer perfekt sted finnes ikke for å lade batteriene. Her blir jeg til kraften er tilbake, uansett om Kongen inviterer til middag. Herr Skogland vil jeg nemlig helst ikke møte igjen, i alle fall ikke i hans embetsmenn medfør.
Ha ei god helg – førstemann til å bli solbrent på rumpa!

Da Birger viste raritetene sine

Stedet var Onøy. En ubrukt søndag lå brakk og ventet. Kulingen var blåst bort, men det var på tide å bevise at SAKTERUTA klarer landligge også unde gode padleforhold. Vi spjåket oss ut med kameraer og vindjakker som om var vi japanske turister, beinte opp til vegen, slang ut tommelen og fikk haik med første og beste og muligens eneste bil akkurat derfra akkurat nå i dag. Han skulle tilfeldigvis til samme sted som oss. Til Lurøy.
Der traff vi Birger, men først traff vi Malin og Skjalg i deres egen renessansehage med blodbøk, hund og katt. Og jammen bød de ikke på vafler og kaffe. Og det var bra, for det var ikke gjort i en håndvending å se alt Birger kunne vise fram. Ikke var han skåren for tungebandet heller. Å gå en runde på Lurøy Kystmuseum med Birger er noe du skal unne deg, men ikke på tom mage. Da går du glipp av mang en latterkule og et ualminnelig interessant museum.
Se bare på noen av disse raritetene, som Kystlaget på Lurøy (vi mistenker at Birger har brukt både sine fiskernever og sitt brennende engasjement for å få både museet og den imponerende samlinga i stand):

En morgen med Halvdan

– Det finnes sekunder du grøsser av fryd, hører jeg i øret. Det er tidlig søndag morgen i et hav av tid. Kaffekoppen står rykende på reinsdyrskinnet som er min lune kroppsvarme boso. Magen er mett. Havregrynsgrøt med søt svensk nyponsoppa. En god venn kjøpte det for meg i Sverige før jeg dro. Han levert pakken med en lang klem og et smil som fortsatt lyser. Strålende øyne hadde han. Mine stråler nå.

— Da vet du det er deiligst med levende lyd, fortsetter Halvdan i øret.
Jeg får rytme i kroppen. Lar meg føre med. Nordnorsk mannestemme i øret er som musikk. – Vi går i rute mellom Kirkenes og Mandal, synger han i munter takt. Så trivelig da, tenker jeg.  Kanskje vi møtes på veien?

Takk for en hyggelig morgen i teltet, Halvdan Sivertsen. Nå er jeg klar for dagen. Blir spennende å se hva den bringer.

God søndag!